Karbonfangst- og lagring | Jakten på den farlige gassen

Klimadjevelen truer med å velte verden slik vi kjenner den i dag. Mona Jacobsen Mølnvik skal fange ham før det er for seint. Forskningssjefen ved Sintef leder arbeidet med karbonfangst- og lagring (CCS) i Trondheim. Byen er et internasjonalt tyngdepunkt innen utvikling av en teknologi som temmer klimagassene. Trondheim er utpekt til CCS-hovedstad i Europa via EU, noe som virker logisk ettersom det var to forskere nettopp ved Sintef som i sin tid fikk ideen til å fange CO2 og lagre gassen dypt under havbunnen. I laboratorier og på forskningssentre mer enn 30 år senere pågår et stille, men dramatisk kappløp med tiden. Nå handler det om å gjøre metoden så effektiv og billig at den blir tatt i bruk i stor skala før farlige klimaendringer kommer ut av kontroll.

Uten CCS truer matmangel, økonomisk kollaps, massive flyktningstrømmer, krig og konflikter.

Sol og vind er ikke nok

Ifølge FNs klimapanel er det høyst tvilsomt om vi har råd til å droppe CCS. De fleste studiene slår fast at fangst og lagring er nødvendig for å klare 2-gradersmålet. Elbiler, vindmøller og solcellepaneler er med andre ord ikke nok. Vi må også fange de utslippene som ellers kommer til å pågå i mange tiår framover fra industri og annen virksomhet.

Satt litt på spissen: Uten CCS truer matmangel, økonomisk kollaps, massive flyktningstrømmer, krig og konflikter. Noe må løses ved politikk på grunn av kostnadene, men mye dreier seg om kunnskap og teknologi. Mona Jacobsen Mølnvik og kollegene hennes perfeksjonerer CCS for at metoden skal kunne prøves ut i stort format i Norge. Planen er å samle opp CO2 hos betongprodusenten Norcem Brevik og ved Fortums avfallsanlegg i Oslo, skipe ut gassen og lagre den for all framtid dypt under havbunnen utenfor vestlandet. Dette kan bli modellen som sprer CCS til alle verdenshjørner. Les om prosjektet

Gassen fra Heimdal Statkraft Varmes forbrenningsanlegg på Heimdal står for ca 20 prosent av utslippene i Trondheim. Trondheim kommune har som mål å redusere CO2-utslippene med 80 prosent i 2030 sammenlignet med 1991. Det vil ikke være mulig uten å fange klimagassene på Heimdal. De tilsvarer utslippene fra ca 50 000 biler.

Lykkes Mona Jacobsen Mølnvik og kollegene hennes, vil de først og fremst bidra til en tryggere verden, men Norge vil også kunne få mange nye arbeidsplasser. Beregninger anslår ca 30 000 jobber innen CCS hvis teknologien får et gjennombrudd.

CO2-håndtering virker veldig kostbar på kort sikt, men ser ut til å bli både nødvendig og svært lønnsomt over tid. Med Trondheim som innovativt kraftsenter kan Norge bli en ledende leverandør av kunnskap og teknologi som hele verden snart må ha.

Tilbake til forsiden

Flere filmer om temaet:

Mat og forskning - Home of Nordic Flavours

Trøndelag og Trondheimsregionen ble utnevnt til Europeisk matregion 2022 (European Region of Gastronomy). Vi har naturgitte forutsetninger for å lykkes med å produsere mat og drikke av høy kvalitet; et rikt jordsmonn, sollyset faller inn i en gunstig vinkel, kystlinja er grunn og næringsrik, og regionen bader i friskt, rent vann. Ved hjelp av forsknings- og utviklingsmiljøene i Trondheim kan vi perfeksjonere oss som produsent og leverandør av næringsmidler. Kunnskap, spisskompetanse og bruk av avansert teknologi er viktige ingredienser når vi som matregion skal konkurrere med de beste og mest kjente i verden. Trondheimsregionen stimulerer til tettere samarbeid mellom produsenter og forskere. Målet er bærekraft kombinert med ypperste kvalitet.

Havvind | Vindkraft som kan redde verden

Det finnes mer enn nok vind på havet til å redde verden fra farlige klimaendringer. Trondheim er en pionerby i jakten på flytende havvind. Alle ser hit. Det blåser mest over dypt hav. 80 prosent av all vind feier over dyp som er for store til at vindturbiner kan stå på bunnen. Turbinene må flyte i sjøen. Oppgaven til sjefforsker John Olav G. Tande ved Sintef Energi og kollegene hans er å finne tekniske løsninger som gjør det lønnsomt å bygge ut flytende vindparker til havs, og som samtidig gjør minst mulig skade på miljøet. Gode hoder ved Sintef og NTNU skal fange vinden som kan erstatte kull, olje og gass. Mulighetene er nesten ubegrenset, men Tande & co slåss mot klokka og stigende temperaturer.

Q-Free | Mobilitetsteknologi fra Trondheim

Færre dør med Q-Free. Q-Free gir bedre trafikkflyt, renere luft og tryggere trafikk med færre dødsfall og ulykker. Du finner en trøndersk brikke i biler over hele verden. Brikken fjerner køer, gjør bylufta bedre og redder liv. Færre dør i trafikken med teknologi fra Trondheim. Eventyret startet på en splitter ny E6 i 1988. Statens Vegvesen drømte om automatiske bomstasjoner der trafikken kunne passere uten å bremse ned eller stoppe opp. Det fikset gode hoder i vesle Q-Free - som opprinnelig het Micro Design - uten at vegvesenet trengte å lete utenlands. På bomstasjonen ved Ranheim utenfor Trondheim tok vi spranget fra manuelle innkrevingskiosker og myntautomater til lynraske radiosignaler.