Powel AI | Kunstig intelligens mot uvær

Selskapet Powel i Trondheim utvikler kunstig intelligens som utkonkurrerer menneskehjernen. Formålet er å sikre oss nok energi fra vann, vind og sol i en verden med mer ekstremt vær. Paradoksalt nok: Et røffere klima gjør det verre å utnytte den fornybare energien som skal hindre farlige klimaendringer.

Powels algoritmer er så smarte at de lærer av seg selv.

Styrtregn, hyppig flom og voldsomme stormer er en trussel mot vannmagasiner, solcelleanlegg og vindturbiner. Samfunnet vårt blir stadig mer sårbart ved strømbrudd. Svikter energiforsyningen, stopper den moderne verden.

Powels prosjekt for kunstig intelligens leverer prognoser for blant annet tilsig av vann i reservoarene som er så presise at vi vet hva som snart vil skje og kan ta forholdsregler mot skade. Samtidig vil varsler som nærmer seg det klarsynte sørge for mer effektiv produksjon av energi fra vann, vind og sol. Det styrker de miljøvennlige energikildene i konkurransen med kull, olje og gass.

Kunstig intelligens er noe langt mer enn roboter som tar jobben fra folk.

Powels algoritmer er så smarte at de lærer av seg selv. Presisjonsnivået stiger kontinuerlig. Målet er å bidra til økt bruk av ren, fornybar energi i en verden som blir stadig hetere. Kunstig intelligens er noe langt mer enn roboter som tar jobben fra folk. Boris Tistan hos Powel AI (Artificial Intelligence) forklarer deg hvorfor og hvordan på to minutter. Snurr film!

Gå til forsiden

Flere filmer om temaet:

Havvind | Vindkraft som kan redde verden

Det finnes mer enn nok vind på havet til å redde verden fra farlige klimaendringer. Trondheim er en pionerby i jakten på flytende havvind. Alle ser hit. Det blåser mest over dypt hav. 80 prosent av all vind feier over dyp som er for store til at vindturbiner kan stå på bunnen. Turbinene må flyte i sjøen. Oppgaven til sjefforsker John Olav G. Tande ved Sintef Energi og kollegene hans er å finne tekniske løsninger som gjør det lønnsomt å bygge ut flytende vindparker til havs, og som samtidig gjør minst mulig skade på miljøet. Gode hoder ved Sintef og NTNU skal fange vinden som kan erstatte kull, olje og gass. Mulighetene er nesten ubegrenset, men Tande & co slåss mot klokka og stigende temperaturer.

Q-Free | Mobilitetsteknologi fra Trondheim

Færre dør med Q-Free. Q-Free gir bedre trafikkflyt, renere luft og tryggere trafikk med færre dødsfall og ulykker. Du finner en trøndersk brikke i biler over hele verden. Brikken fjerner køer, gjør bylufta bedre og redder liv. Færre dør i trafikken med teknologi fra Trondheim. Eventyret startet på en splitter ny E6 i 1988. Statens Vegvesen drømte om automatiske bomstasjoner der trafikken kunne passere uten å bremse ned eller stoppe opp. Det fikset gode hoder i vesle Q-Free - som opprinnelig het Micro Design - uten at vegvesenet trengte å lete utenlands. På bomstasjonen ved Ranheim utenfor Trondheim tok vi spranget fra manuelle innkrevingskiosker og myntautomater til lynraske radiosignaler.

Trondheim - en by for gode hoder

Borgar Ljosland og studiekameratene hans fra NTNU satt på bar. I baren dyrket de en god ide, og praten gikk: «Skal vi gjøre sånn eller slik? Hva er best? Sånn? Yes! Skriv det ned på servietten, fort!» Kompisene fant ut at det gikk an å gjøre mobiltelefonene mye bedre enn de var. En formel på et stykke papir gir displayet perfekt grafikk med minimal bruk av strøm. Prosessoren de laget oppskriften til skulle bli den beste på jorda. Sjukt ambisiøst, men det slo til. Borgar erobret verden. Visste du at 13 000 jobber med teknologi i Trondheim? Byområdet har 767 tekno-selskaper og byr på uante muligheter for den som er ute etter en spennende jobb eller vil starte noe smart på egen hånd.