Trondheimsregionen: Smarte folk og ting

Trondheimsregionen har 37 000 studenter, 5000 forskere/universitetsansatte og en Nobelpris i medisin til hjerneforskerne May-Britt og Edvard Moser.

Kunnskapsmiljøene i Trondheim jakter på en kur mot kreft og demens, bekjemper klimaendringer med ny teknologi og finner opp smarte dingser som gjør hverdagen lettere for folk over hele kloden.

Her forteller vi noen av historiene fra teknologihovedstaden ved hjelp av korte filmer.

Se alle videoer

Havvind | Vindkraft som kan redde verden

Det finnes mer enn nok vind på havet til å redde verden fra farlige klimaendringer. Trondheim er en pionerby i jakten på flytende havvind. Alle ser hit. Det blåser mest over dypt hav. 80 prosent av all vind feier over dyp som er for store til at vindturbiner kan stå på bunnen. Turbinene må flyte i sjøen. Oppgaven til sjefforsker John Olav G. Tande ved Sintef Energi og kollegene hans er å finne tekniske løsninger som gjør det lønnsomt å bygge ut flytende vindparker til havs, og som samtidig gjør minst mulig skade på miljøet. Gode hoder ved Sintef og NTNU skal fange vinden som kan erstatte kull, olje og gass. Mulighetene er nesten ubegrenset, men Tande & co slåss mot klokka og stigende temperaturer.

Q-Free | Mobilitetsteknologi fra Trondheim

Færre dør med Q-Free. Q-Free gir bedre trafikkflyt, renere luft og tryggere trafikk med færre dødsfall og ulykker. Du finner en trøndersk brikke i biler over hele verden. Brikken fjerner køer, gjør bylufta bedre og redder liv. Færre dør i trafikken med teknologi fra Trondheim. Eventyret startet på en splitter ny E6 i 1988. Statens Vegvesen drømte om automatiske bomstasjoner der trafikken kunne passere uten å bremse ned eller stoppe opp. Det fikset gode hoder i vesle Q-Free - som opprinnelig het Micro Design - uten at vegvesenet trengte å lete utenlands. På bomstasjonen ved Ranheim utenfor Trondheim tok vi spranget fra manuelle innkrevingskiosker og myntautomater til lynraske radiosignaler.

Karbonfangst- og lagring | Jakten på den farlige gassen

Klimadjevelen truer med å velte verden slik vi kjenner den i dag. Mona Jacobsen Mølnvik skal fange ham før det er for seint. Forskningssjefen ved Sintef leder arbeidet med karbonfangst- og lagring (CCS) i Trondheim. Byen er et internasjonalt tyngdepunkt innen utvikling av en teknologi som temmer klimagassene. Trondheim er utpekt til CCS-hovedstad i Europa via EU, noe som virker logisk ettersom det var to forskere nettopp ved Sintef som i sin tid fikk ideen til å fange CO2 og lagre gassen dypt under havbunnen. I laboratorier og på forskningssentre mer enn 30 år senere pågår et stille, men dramatisk kappløp med tiden. Nå handler det om å gjøre metoden så effektiv og billig at den blir tatt i bruk i stor skala før farlige klimaendringer kommer ut av kontroll.