Trondheim - Byen for de smarte

Borgar Ljosland og studiekameratene hans fra NTNU satt på bar. I baren dyrket de en god ide, og praten gikk: «Skal vi gjøre sånn eller slik? Hva er best? Sånn? Yes! Skriv det ned på servietten, fort!» Kompisene fant ut at det gikk an å gjøre mobiltelefonene mye bedre enn de var. En formel på et stykke papir gir displayet perfekt grafikk med minimal bruk av strøm. Prosessoren de laget oppskriften til skulle bli den beste på jorda. Sjukt ambisiøst, men det slo til. Borgar erobret verden. Visste du at over 13 000 jobber med teknologi i Trondheim? Byområdet har 750 tekno-selskaper og byr på uante muligheter for den som er ute etter en spennende jobb eller vil starte noe smart på egen hånd.

Visste du at over 13 000 jobber med teknologi i Trondheim?

Fargerike Trondheim Borgar og gjengen har satt spor etter seg i mobiltelefoner over hele kloden. Gründerne solgte til det globale selskapet ARM og kastet seg over nye oppgaver. Bak ARM-skiltet på en vegg nederst i Munkegata finner du nå en smeltedigel av teknologer fra alle verdenshjørner. De har valgt seg Trondheim langt mot nord for å perfeksjonere grafikken på telefoner og andre touch-skjermer. Deepali Yemul er en av dem som kom hit.

Drikk på jobb
Over gata for ARM ligger Work-Work, stedet der folk kan spille og drikke på jobb. Eller mer seriøst; et fellesskap hvor spilleteknologi skaper nyttige påfunn og oppfinnelser. Det er bar i første etasje, for kreativiteten blomstrer i sosialt samvær. Her flyttet blant andre mannen bak den internasjonale hiten Wordfeud inn. Han gikk på NTNU, der spillprofessor Alf Inge Wang underviser. Wang er hjernen bak megasuksessen Kahoot.

Best på fotball Apropos spill; hørt om Sportradar? Det startet som et utspring fra NTNU for 20 år siden. I dag har selskapet nesten 2000 ansatte over hele verden som leverer sportsstatistikk og data til National Football League, National Basketball League (begge i USA) og FIFA. Sportradar er i Champions League på fakta om fotball.

Trønderske Q-Free har filialer over hele verden. Også Q-Free tørster etter flere gode hoder. Q-Free fjerner køer, renser byluft og hindrer trafikkulykker. Teknologien er i bruk på Øresundbroen, i Stockholm, på Færøyene, i Bangkok, Australia og mange andre steder.

Drapet på ledningen

Ledningen er snart historie. Nordic Semiconductor leder an i kappløpet mot det trådløse samfunn. Her utvikles tingenes internett. Science fiction i dag er hverdag i morgen. Hos Nordic arbeider gode hoder fra mer enn 40 nasjoner. Milliarder av mikrochips som får gjenstander til å snakke sammen kommer fra bedriften på Tyholt litt utenfor byens sentrum. Selskapet Microchips Technology ikke langt unna har laget flere mikrobrikker enn det fins mennesker i verden. Du finner trøndersk teknologi i nesten alt.

En grønnere framtid

Klimaendringene er et faktum. Forskningsmiljøer og bedrifter i teknologihovedstaden er verdensledende i jakten på løsninger som skal hindre at naturen løper løpsk. Ett eksempel: Den multinasjonale giganten Siemens med nesten 400 000 ansatte valgte Trondheim som arena for å gjøre skipsfarten elektrisk og utslippsfri. I 2019 åpnet konsernet en batterifabrikk her fordi vi allerede har så mye kompetanse på grønn teknologi.

I internasjonal sammenheng er Trondheim en liten by, men det er en liten by med store muligheter og store ambisjoner. Vi er i stand til å gjøre verden litt bedre. 750 tekno-selskaper og et noen tusen forskere jobber for det.

Gå til forsiden

Flere filmer om temaet:

Q-Free | Mobilitetsteknologi fra Trondheim

Færre dør med Q-Free. Q-Free gir bedre trafikkflyt, renere luft og tryggere trafikk med færre dødsfall og ulykker. Du finner en trøndersk brikke i biler over hele verden. Brikken fjerner køer, gjør bylufta bedre og redder liv. Færre dør i trafikken med teknologi fra Trondheim. Eventyret startet på en splitter ny E6 i 1988. Statens Vegvesen drømte om automatiske bomstasjoner der trafikken kunne passere uten å bremse ned eller stoppe opp. Det fikset gode hoder i vesle Q-Free - som opprinnelig het Micro Design - uten at vegvesenet trengte å lete utenlands. På bomstasjonen ved Ranheim utenfor Trondheim tok vi spranget fra manuelle innkrevingskiosker og myntautomater til lynraske radiosignaler.

Karbonfangst- og lagring | Jakten på den farlige gassen

Klimadjevelen truer med å velte verden slik vi kjenner den i dag. Mona Jacobsen Mølnvik skal fange ham før det er for seint. Forskningssjefen ved Sintef leder arbeidet med karbonfangst- og lagring (CCS) i Trondheim. Byen er et internasjonalt tyngdepunkt innen utvikling av en teknologi som temmer klimagassene. Trondheim er utpekt til CCS-hovedstad i Europa via EU, noe som virker logisk ettersom det var to forskere nettopp ved Sintef som i sin tid fikk ideen til å fange CO2 og lagre gassen dypt under havbunnen. I laboratorier og på forskningssentre mer enn 30 år senere pågår et stille, men dramatisk kappløp med tiden. Nå handler det om å gjøre metoden så effektiv og billig at den blir tatt i bruk i stor skala før farlige klimaendringer kommer ut av kontroll.

GETEK | Gir verden strøm fra sola

Getek As i Malvik gjør tropenatten lys i Afrika. Selskapet leverer strøm til verdens mest ekstreme utposter. Det skjer ved hjelp av kraft fra sol og vind. ”Bli lys!”, sa daglig leder Morten Gaustad, og mørket letnet for 37 000 mennesker i hus og hytter under ekvator.