Havvind | Vindkraft som kan redde verden

Det finnes mer enn nok vind på havet til å redde verden fra farlige klimaendringer. Trondheim er en pionerby i jakten på flytende havvind. Alle ser hit. Det blåser mest over dypt hav. 80 prosent av all vind feier over dyp som er for store til at vindturbiner kan stå på bunnen. Turbinene må flyte i sjøen. Oppgaven til sjefforsker John Olav G. Tande ved Sintef Energi og kollegene hans er å finne tekniske løsninger som gjør det lønnsomt å bygge ut flytende vindparker til havs, og som samtidig gjør minst mulig skade på miljøet. Gode hoder ved Sintef og NTNU skal fange vinden som kan erstatte kull, olje og gass. Mulighetene er nesten ubegrenset, men Tande & co slåss mot klokka og stigende temperaturer.

Vind nok til alle behov

  • Flytende havvind kan dekke verdens energibehov 12 ganger.
  • Flytende havvind kan levere strøm til 12 millioner boliger i Europa innen 2030.
  • Flytende havvind må bygges ut i stor skala om verden skal bli utslippsfri i 2050.

Flytende havvind har et stort fortrinn ved siden av potensialet; vindparker på dypt vann gir minimale ulemper for natur og miljø sammenlignet med vind på land eller bunnfaste vindmøller til sjøs. Anlegg bygd på havbunnen må stå nær kysten eller på fiskerike grunner.


Gjennombrudd i Trondheim Trondheim har ledet an siden startskuddet gikk for jakten på vinden over verdenshavene. I 2005 viste forskerne at en flytende turbin faktisk kan fungere. Det vakte internasjonal oppmerksomhet da de demonstrerte et teknologisk gjennombrudd ved en test på det marintekniske laboratoriet i byen.

Modellforsøket ga støtet til bygging av verdens første flytende turbin i full størrelse. Equinor satte turbinen Hywind i drift i 2009. Den representerte ingeniørkunst på høyt nivå og ble en teknologisk suksess. Konseptet er tatt videre i verdens første flytende havvindpark - Hywind i Skottland - som begynte å produsere strøm i 2017.

Jakt på den perfekte vindturbin Rundt regnet 100 forskere ved Sintef og NTNU jobber med problemstillinger knyttet til havvind. I dag er produksjonen for dyr sammenlignet med andre energikilder. Prisen per kWh må kuttes. Det kan skje ved en rekke grep, som for eksempel:

  • Større turbin på mindre flytedel - uten at det gir dårligere stabilitet i sterk vind og høye bølger.
  • Bedre forankringssystem.
  • Bedre trafo-løsning og tilkobling til nettet.
  • Regulering som gir mer energi ut og mindre belastning på konstruksjonen.
  • Predikere vind for å gi mest produksjon når behovet er størst og prisen høyest.

Oppfinnelser verdt milliarder Forskningsprosjektet NOWITECH (Norwegian Research Center for Offshore Wind Technology) la i perioden 2009 til 2017 grunnlag for 40 innovasjoner til en anslått verdi av 50 milliarder kroner. Sjefforsker John Olav G. Tande ved Sintef ble tildelt prisen Mission Innovation Champion i 2019 for arbeidet med havvind. Tildelingen framhever miljøet i Trondheim som verdensledende på dette forskningsfeltet. Blant andre Bill Gates og Barack Obama innstiftet prisen på klimatoppmøtet i Paris.

Sintef og Equinor har patent på Hywind-teknologien. Vindparken Hywind Tampen skal nå gi strøm til Snorre- og Gullfaks-plattformene i Nordsjøen.

Best i verden på havvind Vinden vil fortsette å blåse over dyp sjø samtidig som verdens ledere og teknologer skal redde oss fra farlige klimaendringer.

Norsk kompetanse og teknologi er viktig for å lykkes med havvind. Mye av kompetansen er beslektet med kunnskap vi har bygd opp innenfor olje og gass. Havvind kan bli en viktig eksportnæring for Norge, skape nye arbeidsplasser og bidra til at verdenssamfunnet når ambisiøse klimamål. Trondheim kan havvind.

Tilbake til forsiden

Flere filmer om temaet:

Mat og forskning - Home of Nordic Flavours

Trøndelag og Trondheimsregionen ble utnevnt til Europeisk matregion 2022 (European Region of Gastronomy). Vi har naturgitte forutsetninger for å lykkes med å produsere mat og drikke av høy kvalitet; et rikt jordsmonn, sollyset faller inn i en gunstig vinkel, kystlinja er grunn og næringsrik, og regionen bader i friskt, rent vann. Ved hjelp av forsknings- og utviklingsmiljøene i Trondheim kan vi perfeksjonere oss som produsent og leverandør av næringsmidler. Kunnskap, spisskompetanse og bruk av avansert teknologi er viktige ingredienser når vi som matregion skal konkurrere med de beste og mest kjente i verden. Trondheimsregionen stimulerer til tettere samarbeid mellom produsenter og forskere. Målet er bærekraft kombinert med ypperste kvalitet.

Les mer

Q-Free | Mobilitetsteknologi fra Trondheim

Færre dør med Q-Free. Q-Free gir bedre trafikkflyt, renere luft og tryggere trafikk med færre dødsfall og ulykker. Du finner en trøndersk brikke i biler over hele verden. Brikken fjerner køer, gjør bylufta bedre og redder liv. Færre dør i trafikken med teknologi fra Trondheim. Eventyret startet på en splitter ny E6 i 1988. Statens Vegvesen drømte om automatiske bomstasjoner der trafikken kunne passere uten å bremse ned eller stoppe opp. Det fikset gode hoder i vesle Q-Free - som opprinnelig het Micro Design - uten at vegvesenet trengte å lete utenlands. På bomstasjonen ved Ranheim utenfor Trondheim tok vi spranget fra manuelle innkrevingskiosker og myntautomater til lynraske radiosignaler.

Les mer

Trondheim - en by for gode hoder

Borgar Ljosland og studiekameratene hans fra NTNU satt på bar. I baren dyrket de en god ide, og praten gikk: «Skal vi gjøre sånn eller slik? Hva er best? Sånn? Yes! Skriv det ned på servietten, fort!» Kompisene fant ut at det gikk an å gjøre mobiltelefonene mye bedre enn de var. En formel på et stykke papir gir displayet perfekt grafikk med minimal bruk av strøm. Prosessoren de laget oppskriften til skulle bli den beste på jorda. Sjukt ambisiøst, men det slo til. Borgar erobret verden. Visste du at 13 000 jobber med teknologi i Trondheimsregionen? Byområdet har 800 tekno-selskaper og byr på uante muligheter for den som er ute etter en spennende jobb eller vil starte noe smart på egen hånd.

Les mer
×