Karbonfangst- og lagring | Jakten på den farlige gassen
Klimadjevelen truer med å velte verden slik vi kjenner den i dag. Mona Jacobsen Mølnvik skal fange ham før det er for seint. Forskningssjefen ved Sintef leder arbeidet med karbonfangst- og lagring (CCS) i Trondheim. Byen er et internasjonalt tyngdepunkt innen utvikling av en teknologi som temmer klimagassene. Trondheim er utpekt til CCS-hovedstad i Europa via EU, noe som virker logisk ettersom det var to forskere nettopp ved Sintef som i sin tid fikk ideen til å fange CO2 og lagre gassen dypt under havbunnen. I laboratorier og på forskningssentre mer enn 30 år senere pågår et stille, men dramatisk kappløp med tiden. Nå handler det om å gjøre metoden så effektiv og billig at den blir tatt i bruk i stor skala før farlige klimaendringer kommer ut av kontroll.
Sol og vind er ikke nok
Ifølge FNs klimapanel er det høyst tvilsomt om vi har råd til å droppe CCS. De fleste studiene slår fast at fangst og lagring er nødvendig for å klare 2-gradersmålet. Elbiler, vindmøller og solcellepaneler er med andre ord ikke nok. Vi må også fange de utslippene som ellers kommer til å pågå i mange tiår framover fra industri og annen virksomhet.
Satt litt på spissen: Uten CCS truer matmangel, økonomisk kollaps, massive flyktningstrømmer, krig og konflikter. Noe må løses ved politikk på grunn av kostnadene, men mye dreier seg om kunnskap og teknologi. Mona Jacobsen Mølnvik og kollegene hennes perfeksjonerer CCS for at metoden skal kunne prøves ut i stort format i Norge. Planen er å samle opp CO2 hos betongprodusenten Norcem Brevik og ved Fortums avfallsanlegg i Oslo, skipe ut gassen og lagre den for all framtid dypt under havbunnen utenfor vestlandet. Dette kan bli modellen som sprer CCS til alle verdenshjørner. Les om prosjektet
Gassen fra Heimdal Statkraft Varmes forbrenningsanlegg på Heimdal står for ca 20 prosent av utslippene i Trondheim. Trondheim kommune har som mål å redusere CO2-utslippene med 80 prosent i 2030 sammenlignet med 1991. Det vil ikke være mulig uten å fange klimagassene på Heimdal. De tilsvarer utslippene fra ca 50 000 biler.
Lykkes Mona Jacobsen Mølnvik og kollegene hennes, vil de først og fremst bidra til en tryggere verden, men Norge vil også kunne få mange nye arbeidsplasser. Beregninger anslår ca 30 000 jobber innen CCS hvis teknologien får et gjennombrudd.
CO2-håndtering virker veldig kostbar på kort sikt, men ser ut til å bli både nødvendig og svært lønnsomt over tid. Med Trondheim som innovativt kraftsenter kan Norge bli en ledende leverandør av kunnskap og teknologi som hele verden snart må ha.
Tilbake til forsiden