Verdens hardeste stoff er temmet

Nuria Espallargas ved NTNU har temmet et av verdens hardeste stoff. Det vil gjøre verden litt bedre. Forskernes oppdagelse gir oss lettere, mer slitesterke og miljøvennlige maskiner. Etter flere års arbeid var Nuria og kompanjongen Fahmi Mubarok nær ved å gi opp. Da åpenbarte løsningen seg ved laboratoriet i Trondheim. Bare diamant er hardere enn silisiumkarbid. Utfordringen har vært å manipulere stoffet slik at det kan sprøytes som beskyttende belegg på overflater ved hjelp av varmepistol. Det har vist seg umulig fordi silisiumkarbid går rett fra fast form til gass ved oppvarming – men ikke nå lenger.

Mens Nuria Espallargas & forskerteamet hennes jakter nye oppfinnelser, blir sprøytbart silisiumkarbid butikk via selskapet Seram Coatings.

- Drivkraften? Å få til noe ingen har greid før. Alle problemer som ikke er løst motiverer en forsker, sier Nuria, en av mange toppforskere i Trondheim med utenlandsk bakgrunn.

Seram Coatings er ett av ca 130 selskaper som har sprunget ut av forskningsmiljøene ved NTNU og Sintef de siste ti årene.

Tilbake til forsiden

Flere filmer om temaet:

Mat og forskning - Home of Nordic Flavours

Trøndelag og Trondheimsregionen ble utnevnt til Europeisk matregion 2022 (European Region of Gastronomy). Vi har naturgitte forutsetninger for å lykkes med å produsere mat og drikke av høy kvalitet; et rikt jordsmonn, sollyset faller inn i en gunstig vinkel, kystlinja er grunn og næringsrik, og regionen bader i friskt, rent vann. Ved hjelp av forsknings- og utviklingsmiljøene i Trondheim kan vi perfeksjonere oss som produsent og leverandør av næringsmidler. Kunnskap, spisskompetanse og bruk av avansert teknologi er viktige ingredienser når vi som matregion skal konkurrere med de beste og mest kjente i verden. Trondheimsregionen stimulerer til tettere samarbeid mellom produsenter og forskere. Målet er bærekraft kombinert med ypperste kvalitet.

Les mer

Havvind | Vindkraft som kan redde verden

Det finnes mer enn nok vind på havet til å redde verden fra farlige klimaendringer. Trondheim er en pionerby i jakten på flytende havvind. Alle ser hit. Det blåser mest over dypt hav. 80 prosent av all vind feier over dyp som er for store til at vindturbiner kan stå på bunnen. Turbinene må flyte i sjøen. Oppgaven til sjefforsker John Olav G. Tande ved Sintef Energi og kollegene hans er å finne tekniske løsninger som gjør det lønnsomt å bygge ut flytende vindparker til havs, og som samtidig gjør minst mulig skade på miljøet. Gode hoder ved Sintef og NTNU skal fange vinden som kan erstatte kull, olje og gass. Mulighetene er nesten ubegrenset, men Tande & co slåss mot klokka og stigende temperaturer.

Les mer

Q-Free | Mobilitetsteknologi fra Trondheim

Færre dør med Q-Free. Q-Free gir bedre trafikkflyt, renere luft og tryggere trafikk med færre dødsfall og ulykker. Du finner en trøndersk brikke i biler over hele verden. Brikken fjerner køer, gjør bylufta bedre og redder liv. Færre dør i trafikken med teknologi fra Trondheim. Eventyret startet på en splitter ny E6 i 1988. Statens Vegvesen drømte om automatiske bomstasjoner der trafikken kunne passere uten å bremse ned eller stoppe opp. Det fikset gode hoder i vesle Q-Free - som opprinnelig het Micro Design - uten at vegvesenet trengte å lete utenlands. På bomstasjonen ved Ranheim utenfor Trondheim tok vi spranget fra manuelle innkrevingskiosker og myntautomater til lynraske radiosignaler.

Les mer